Til Kristin K

Det var jo litt patetisk, selvfølgelig.
Jeg pirket deg på skulderen
for å få hjelp til å plassere
noen puslebrikker
fra mitt eget liv.
For 40 år siden
var du den viktigste for meg.

Det var jo litt patetisk, antakelig.
Svaret burde ikke overraske:
"Gjengrodde stier bør gro igjen,
og gamle brev bør brennes.
Jeg lever et godt liv og
det ønsker jeg deg også!"

Det var jo litt patetisk, kanskje.
Men det kunne jo ha vært en mulighet
til å gjøre utsagnet
"Lovers can never be friends" til skamme!